onsdag 6. mai 2009

Mannen - en gåte

Skjønnheten har vi kvinner for at mennene skal elske oss, dumheten for at vi skal elske mennene. – Coco Chanel –

Det eneste menn kan som kvinner ikke kan er å pisse på leirbålet. Forskjellen er ikke stor på disse to skapningene som det ofte virker som om kommer fra hver sin planet. Det står veldig mye skrevet om kvinnen, at hun er svært kompleks og sterkest, men hva med mennene? De har en helt egen historie å fortelle. En mann ville nok helst hatt 10 kvinner på hjernen, enn en kvinne på nakken. Men hvordan fungerer da dette vesenet med testikler kalt mannen? Som oftest virker mannen mer likegyldig enn kvinnen. Hvis kvinnen uroer seg og sier: ”Jeg har stor rumpe, Geir!!” så sier Geir: ”Neida vennen, men hva er det til middag?”. Dette biter vi kvinner i oss og lar det stå til, han elsker oss jo tross alt.

Men hva er det egentlig med de skitne mennene som bare kommer innom livet ditt en liten luftetur? De sprader inn med sine flotte kommentarer og frekke blikk. De kommer som djevelen selv og trenger bare å knipse, og plutselig våkner du opp en søndagsmorgen på Oslos beste vestkant, med håret som står til verds, og som bare ikke vil ned. Du vil ikke åpne munnen med frykt for å drepe din sidemann. Du leter etter skor og BH. Du ender opp med å småspringe nedover veien mot taxisentralen, mens du lurer på hvorfor i all verden du ikke klarer åpne bena mer enn 20cm. Når du endelig kommer i taxien, ringer du din beste venninne og sier: ja, hva var det han het nå igjen?
Dette er vanlig kost for kvinner som faller for bad boys, eller for å si det sånn, menn med alt for stor appetitt og for dårlig tid. Hvorfor er de mennene slik? Det blir sakt at: ” behind every bitch, there’s a man that made her that way.”. Mannfolka da? er det vi som kvinner som har skylden for at 9 av 10 menn er drittsekker? Det er tvilsomt, det må nok ligge noe mer bak enn som så.

La oss gå tilbake til barndommen. Hvis faren til Jens har stor respekt for kvinner og har behandlet kvinner bra, er nok sjansen for at Jens skal gjøre det samme, temmelig stor. Det er visa versa, er far til Jens kvinnehater, så er nok Jens også det. Nå skal vi ikke ta helt av her og gi faren til Jens skylda for alt. Det er nok noe mer enn det. Menn har fått det inn med teskje gjennom bøker på skolen, og diverse filmer at menn skal være stolte, sterke, og ikke minst best. Sånn så når jeg går tur med hunden min, så takler hun ikke at jeg går foran henne. Da øker hun tempoet, svært diskret for og ikke vise at hun anstrenger seg for å være best, men fordi hun faktisk ER det. I filmen ” Pirates of the Carribean” kommer Jack Sparrow tilbake til Tortuga, der får han en del klaps over ansiktet av en del kvinner, noen av de klapsene mener han var ufortjent. Allikevel, så vet alle som ser denne filmen at nå har Jack hatt fem damer på en gang. De mannlige tilskuerne tenker: ” skulle ønske jeg kunne hatt det slik, bra jobba Jack!!”. De kvinnelige tenker: ” kom å ta meg Jack!” . Det de tenker, tenker de bare for seg selv, alle kvinner vet hva andre kvinner tenker, samme med menn. Men å diskutere disse meningene åpenlyst er lite sannsynlig, da går alle over på den gode siden og sier fysj og fei, her skal man være anstendig. Mens oppe i hodet sitt tenker de alt det de ikke skal si, men har lov å tenke.

De er også sakt at kvinner er veldig følsomme og kompliserte, at vi sier en ting og mener enn annen, slik som når vi får spørsmålet om vi er sinna, så sier vi nei, men egentlig er vi rett og slett forbanna. Det burde mannen vite uansett, derfor ljuger vi. Menn er også slik, jeg har til tider oppdaget menn som sier at det er helt i orden at du reiser ut med jentene på byen og danser klærne av deg. Etterpå sitter de hjemme med kompisene, drikker øl og ser fotball. En kompis spør hvor dama er, han sier: ”ute på byen eller noe, aner ikke.” Egentlig sitter han der og håper på at hun kommer hjem som en kvige på hormoner og har savnet han dypt, og vil finne raskeste veien til sengen. Og han spør ikke hvordan hun har hatt det, hu trenger tross alt ikke strø salt i såret, og minne ham på hvor vill hun er uten ham.

Menn kan man dele inn i 3 kategorier, de gode, de onde og de lure. De gode er de som springer som en flittig pissemaur for å hente påfyll av drinken din, eller som gir deg en sigarett hver gang du spør om det, samme om det er hvert 5 minutt. En som koser deg på ryggen når du er midt i en heftig diskusjon, og en som starter bilen din om morgenen bare for at han ikke skal få en telefon senere på dagen at motoren har skjært seg, og han må ta en tur til Hundvåg. En som kjører til Kristiansand for å kjøpe akkurat den sjokoladen til deg, eller en som legger seg på din side av sengen før du legger deg, for å varme opp din plass, for å så ruller over på sin egen og puste frostrøyk, fordi vinduene står oppe 24\7 fordi du ikke får sove uten frisk luft.

De onde er de som tvinger deg til å gjøre ting du ikke vil, er ærlige for de synes det er morsomt og se deg sinna. De ler av deg med middagsbordet på personalfesten når de forteller om den sommeren da du var så tjukk at du måtte ha to badehåndklær for å dekke deg til. De rister på hodet når du har laget favoritt maten deres, fordi det ikke er det samme som når mor lager den. De sitter og kommenterer alle de vakre kvinnene på filmene dere ser, og spør hvorfor du ikke kan gå ned i vekt. Eller kanskje få innlegg i brystene. Når dere krangler eller diskuterer så sier de at du må si din mening, og når du først sier den, blir de sinna. Eller bare ler de av deg for du har ikke noe hjerne uansett.

De lure kunne man egentlig kalt billige, men nei, de er ikke det, de er lure. De kommer spradene inn på festen med sitt colgate- smil og sitt glimt i øyet og lamslår hele festens kvinner. Den ene mer sulten enn den andre. Med en gang det kommer en slik mann inn, tenker kvinnene, mannekjøtt. De blir som tigeren som sniker seg etter sitt bytte, men det varer ikke lenge. Kvinnene sitter og gjør seg frekke og sender flørtende blikk, mens de venter på respons. Vips, der blir jegeren til byttet, da er det den stramme mannen med Tarzan-tendenser sin tur til å velge ut sin huleboer kvinne, som han skal kaste over skulderen og ta med seg hjem i sin hule og utnytte maksimalt til morgengry. Denne tanken liker kvinnene og er derfor enkle bytter. Den lure mannen er ingen voldtektsmann, han vet bare hvilke knapper han skal trykke på, og er derfor svært farlig og nødvendig. Alle kvinner trenger et minne der de kan se tilbake på hvor gøy det var, i stedet for å sitte og gråte over skammen etterpå. Det er ingen skam i å elske, det er bare mange forskjellige måter og gjøre det på.

Kvinner elsker de enkle ting: menn. Menn elsker de vanskelige ting: kvinner. Menn er ikke lenger en gåte som vi vil løse, det er alt for mange løse tråder og irriterende sannheter som vi som kvinner vil holde oss uvitende om. Visse skitne hemmeligheter kan det motsatte kjønnet holde får seg selv.


”Stol aldri på en mann med testikler.” - Jo Brand -

Seiersfest

I en liten grønn stue på en blå og hvit Ikea stol sitter æresgjesten. Hun smiler fra øre til øre og ser rundt seg for å passe på at alle har det gøy. Hun lener seg over det lyse bordet mens hun prater og ler. Rundt bordet går avisen som skal feires, reportasjen strekker seg over hele seks sider. Hver gang avisen treffer et nytt ansikt gir den samme effekten, vedkommende begynner å humre smått av de rare kommentarene som står brettet ut over de to første sidene. Hun strekker seg bort og forteller om teksten sin med et stort smil om munnen. Denne kvelden er hennes og hun vet det. Hun skinner opp hele den lille stuen og hele forsamlingen i den.

Det kommer en ny gjest og hun spretter opp for å gjøre plass til enda en venn. Avisen må og komme denne vennens vei slik den nyankomne gjesten forstår grunnlaget for feiringen. Nok en gang lener hun seg over til avisen foreløpige stoppested og forteller om teksten sin med stor entusiasme. Når hun får skryt blir hun litt lut i ryggen og får en mine som viser litt usikkerhet. Hun trives med å få ros, men hun vet ikke hvordan hun skal svare. Etter hun har forsvart seg med vanlige jantelov uttalelser kommer hun fort opp igjen.

Kvelden drar på og nå er alle venner blitt veldig vennlige. Usikkerheten som suste smått i luften tidligere har nå forduftet helt. Hun skinner sterkere for hvert smil hun mottar, og hun passer på å motta mange i løpet av kvelden. Alkoholen har og tydelig gjort sitt siden sangkonkurranse er noe av det den lille forsamlingen hinter til. Hun er ikke vanskelig å spørre og nattesangen er i gang. ”Imagine” av John Lennon runger gjennom natten og forsterker samholdet i forsamlingen. Hun er med og korer mens hun ser rundt seg for å forsikre seg om at ingen henger igjen for alle skal ha det gøy. Det går ikke lenge før hun spretter opp og skal ta en trall selv. Hun griper den blå mikrofonen og gir alt. Det er veldig tydelig at dette er intet ukjent opplegg for henne. Hun ler og gynger frem og tilbake i takt med musikken.

Den lille forsamlingen siger litt sammen og energinivået synker litt. Hun speider utover gjestene og forstår at de kommer til å trekke seg hjemover. Sangkonkurransen dør sakte ut og den gamle cd-spilleren tar over. Musikken på cd-spilleren har så høyt energinivå at hun må dempe lyden kraftig for å lage en illusjon av nachspielmusikk. Gjestene strekker på seg og to tredjedeler av forsamlingen åler seg mot inngangspartiet. Hun vet at mange er avhengige av bussene hjem og tar ingen sur mine av det. Hun reiser seg elegant, smiler trøtt og følger gjestene til døren. Hun gir alle en klem og et varmt smil for den vellykkede feiringen. Gjestene trasker ut og hun lukker døra med et matt smil. Det sitter et par få sjeler igjen som har masse de ikke har fått snakket om. Hun bestemmer seg for å gi en siste rest av seg selv for at kvelden skal bli fullkommen.

Malerinnen

Nesten hele byen sover. Hun vandrer i de folketomme gatene. Hun trekker jakken tettere om seg mens den klare høstvinden puster henne i nakken. De store blå øynene hennes er blitt grå over natten, fra å være den fargerike personen hun var, visner hun nå bort.
Livet var som en stor fornøyelsespark for henne, det var bare hvilken karusell hun skulle ta først. Man kunne aldri vite med henne, hun var en overraskelse i seg selv. Hun ville vi skulle male byen i alle regnbuens farger. At vi skulle grave et hull ned til Kina og hilse på kineserne. Mulighetene var uendelige, ville man så kunne man. Hun hadde nok drømmer for hele verden, drømmer som farget sinnet hennes.
Det evige smilet som alltid satt klistret på munnen, er nå pusset bort. Det ildrøde håret er falmet. Rosene i kinnene er blitt hvite.

Hun vandrer videre i gatene mens hun ser på de få morgenfuglene som er å finne. Hun kjenner duften av en blanding mellom nybakt brød, eksos og urin. Disse luktene hadde hun egentlig aldri registret før. Hun hadde ingen grunn for å stoppe opp. Man må ta seg tid til å stoppe og lukte på blomstene heter det. Hun hadde stoppet opp av og til. Det likte hun i hvert fall å tro. Det er alt etter hva man legger i ordet blomster, og det å ta en pause. Det er heller relativt. Hun hadde alltid ting å gjøre, steder hun skulle være. Folk visste ikke at hun var den hun var. Den livsglade jenta med det brennende håret, hun var så fargerik. Hun kunne skinne opp et helt rom med sin tilstedeværelse.
Hun var egentlig sort. Hun var sort som et desemberhav, dyp som en brønn uten bunn. Ingen visste at hun var sort, for hun var en dreven maler. Hun kunne finne en positiv tanke, og male seg selv deretter. Hun har sluttet å male. Nå er hun sort hele tiden. Hun vandrer videre i byen på jakt etter nye farger.